Hærland IL | Historien om HIL
19153
page-template,page-template-full_width,page-template-full_width-php,page,page-id-19153,ajax_fade,page_not_loaded,,select-theme-ver-4.2,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.4,vc_responsive
 

Historien om HIL

HIL har i alle år hatt en sentral plass i bygda
Hærland IL har en lang historie
Sentralt i bygda i mange tiår

Hærland Ski- og Ballklubb ble stiftet 7/5-1933. I 1945 ble navnet vedtatt endret til Hærland Idrettslag. Langrenn, hopp, skøyter, fotball, håndball, sykkel og trim er idretter/aktiviteter som har stått på programmet opp gjennom årene. I dag tilbyr idrettslaget idrettene fotball og langrenn.

Pr. 2012 har Hærland IL ca. 250 medlemmer. Av disse er ca. 80 under 18 år.
Hærland IL er medlem i Norges fotballforbund og Norges Skiforbund. Administrativt i kommunen tilhører vi Eidsberg idrettsråd.

p

HÆRLAND IL 85 år år i 2018

Ett historisk tilbakeblikk

I 1933 var det flere av Hærland B.U.L.’s medlemmer som ville danne idrettslag i bygda. Det var blitt drevet mye idrett innen B.U.L. med ski og fotball som hovedaktiviteter.

7. mai 1933 innkalte formannen i B.U.L. Ansten Grini til møte i Bøndernes Hus. Mange møtte fram og Hærland Ski- og Ballklubb ble stiftet. Det første styret ble: Olaf Venta formann, og med seg fikk han Johan Heier, Reidar Skaarer og Arne Hersleth. Vi har ikke protokollene fra 1933 frem til 1945, men det er klart at «Korterudsletta» ble brukt som idrettsplass helt fra begynnelsen.

I 1940 kom krigen og alt idrettsarbeidet lå nede. På ekstraordinært årsmøte 12. juni 1945, ble det enstemmig vedtatt å endre navnet til Hærland Idrettslag.

Fredsmarsjen samlet folk og ca. 400 hærlendinger gikk, fra 3 forskjellige steder i bygda.

Medlemstallet var i 1945 76. 16 kvinner og 50 menn. Frem til 1968 holdt medlemstallet seg under 100, men dette året begynte medlemsvervingen og i 1968 er det 162 medlemmer.

I 1970 passerer vi 200 medlemmer

I 1982 passerer vi 550 medlemmer

Mot slutten av 80-tallet falt medlemstallet, og i 2007 var det 300 medlemmer i Hærland IL. I dette regnestykket må man ta med at både håndballgruppa og sykkelgruppa ikke lenger eksisterer som en del av laget.

Den første utfordringen det første styret hadde, var å skaffe en idrettsplass. Johan Korterud ble spurt om han ville leie bort «Korterudsletta». Han hadde tidligere leid bort til B.U.L. og plassen egnet seg bra. Etter et par timers forhandlinger med Johan ble det enighet, og de kunne sette i gang. Jordet ble pløyd og slåddet mange ganger. Det ble også kjørt på en del lass med grus. Denne plassen fikk vi leid helt frem til 1957.

 

På årsmøtet den 24. nov. 1950 ble det forslag om å skaffe tomt til ny idrettsplass i bygda. Han Johan ville si opp Ieieavtalen, og vi fikk bare leid den for ett år av gangen. Årsmøtet foreslo at idrettsplassen burde ligge et sted mellom Melleby skole og Fram. Det var store motsetninger og stridigheter innen bygda i begynnelsen av 50 åra. Østre Hærland ville danne eget idrettslag. Den 31.5.1951 ble det holdt felles medlemsmøte for Østre Hærland IL, og Hærland IL. Det ble en heftig debatt om idrettsarbeidet i bygda, men de klarte da å bli enige om en felles banekomite, med to fra hvert lag. Valgt ble: Ole Gundersen og Kristian Brandsrud, Hærland og Håkon Gundersen og Kåre Dammyr, Østre Hærland. Banekomiteen fikk ordnet med tomt til idrettsplass ved Melleby skole, og Hilmar Østbye og Arne Melleby hadde begge sagt seg villige til å selge. Det ble holdt befaring med Idrettskretsen og de godkjente stedet som brukbart.

Kjøpekontrakt ble skrevet og arbeidet kunne begynne. Mange var innom banekomiteen i de 10 åra frem til 1963 da banen ble åpnet. Hærland IL kunne igjen være med i kretsens serier for første gang siden 1948.

Banen ble flittig brukt både av fotball- og håndballgruppa, men i beretningen for 1967, leser vi: Behovet for grasmatte på idrettsplassen blir større og større, men ettersom håndballen ikke har noe sted å gjøre av seg, kan ikke dette påbegynnes før tidligst til sommeren. Håndballbanen ved den nye skolen ventes da ferdig.

 

På ekstraordinært årsmøte 15.8.68 ble det vedtatt å legge om idrettsplassen til grasbane. Anleggsgartner Seim fikk tilbudet på alt arbeide på banen. Banen ble tatt i bruk til 1970 sesongen, og den ble offisielt åpnet 21.6.70 av formann Tove Lund. Alle er enige om at banen aldri har vært så god.

Årsmøtet 8.11.80 ga styret fullmakt til å oppnevne en komite som skal utbedre banen, og følgende ble oppnevnt: Kåre Berge, Kristian Berger, Bjørn Skjeltorp, Ragnar Nordby og Arne Berge. De fikk til oppgave først å skaffe vann nok til banen, slik at den kunne vannes. Banen ble lagt om på dugnad i 1983. Slitasjen på banen var stor, og fra 1983 ble det arbeidet med å anlegge en avlastningsbane med grusdekke. Det ble forhandlet med grunneiere både ved grasbanen, og ved Hærland skole, men ingen av disse forhandlingene førte frem. På årsmøtet i 1988 fremmet Ole Vister forslag om å legge banen til Myrås, i tilknytning til lysløypa. Et utvalg ble satt ned

for å vurdere mulighetene, og kontakte Røde Kors som eier av eiendommen. Det ble arbeidet med alternativet på Myrås frem til ekstraordinært årsmøte 13. mars 1990. Da ble følgende vedtatt: «Utvidelse av fotballbanen bør skje ved eksisterende idrettsplass. Det holdes kontakt med Mysen og Omegn Røde Kors med sikte på kjøp, evt leieavtale vedrørende Myrås.» Alternativet med idrettsplass for fotball på Myrås, strandet i første rekke på grunn av at man ikke kunne komme til enighet med Røde Kors om prisen for arealet.

Arbeidet med ny bane hadde stort fokus, og i 1990 ble alternativet med utvidelse ved eksisterende idrettsplass lagt inn i kommuneplanen. Kjell Gundersen, Kåre Johan Berge og Helge Lars Berger ble satt på saken. Det skulle vise seg at arbeidet tok lenger tid enn antatt. Alternativet med grusbane var under tiden valgt bort til fordel for ny grasbane. I november 1992 kom saken til Fylkeslandbruksstyret. De var positivt innstilt til at jordbruksareal kunne benyttes til idrettsplass. I 1992 ble det også boret etter vann ved den eksisterende banen. Man fikk da bedre drikkevann i klubbhuset. Banesaken var et stadig tilbakevendende tema, og i 1996 fikk klubben endelig tilsagn på 28 mål nord for dagens bane. Eidsberg kommune stod for ervervelse av grunnen, mens idrettslaget selv måtte opparbeide banen. På ekstraordinært årsmøte 13. mai 1996 ble Kjell Gundersen og Terje Gammelsrud, Thor Gundersen, Reidar Otto Andersen, Jørn Berge og Helge Lars Berger utpekt til byggekomite. Det ble arbeidet mange timer, og banen ble endelig åpnet i forbindelse med 65-års jubileet i1998. Banen har lenge vært betegnet som en av Østfolds aller beste naturgressbaner, og er en fryktet arena for våre motstandere.

 

Klubbhus

Alt i 1946 ble det bygget opp en klubbhytte på «Korterudsletta», og denne ble i1962 flyttet opp til den nye banen. Huset ble pusset opp og det ble fullt brukbart, men det manglet dusjer. (Ei tønne på taket gjorde jo nytta si.) I 1963 ble det ordn.et med et dusjanlegg.

 

Årsmøtet 11.11.1971 vedtok å bygge nytt garderobehus ved banen. Graving til klubbhuset begynte i 1973, og i løpet av 1975 var huset oppe og taket ble lagt på 22.11.75. Ole Fjellengen, Arne Berge og Ole-Anders Degnes er de som har lagt ned flest timer i huset. Dugnadsgjengen var til tider stor, mens andre ganger heller liten. (Noen både trodde og følte at Ole, Arne og Ole-Anders skulle bo der borte). Hele vinteren jobbes det på huset, og i april 76 blir varmekablene i gulvet lagt.

 

Fra styremøte 18.4.77: gulvbelegg er lagt i huset, tapet til dusjene valgt.

 

Aud L. Berge og Ruth Bjørnstad fikk i oppdrag å kjøpe gardiner, og det blir svingdører inn til dusjene. En liten kjøkkenkrok i den ene garderoben skal vi også ha. Kjøkkenet kommer snart på plass og kopper blir kjøpt inn. I beretningen for 1978 anses klubbhuset ferdig. Det tok imidlertid ikke lang tid før man innså at klubbhuset kanskje burde vært bygget større. Parallelt med at det ble pusset opp, så man på mulighetene for utvidelse. I 1984 la man frem forslag på å bygge på ca 35 m2 mot øst. Dette ble det dessverre ingenting av. Siden slutten av 90-tallet har det blitt arbeidet med å bygge nytt og mer anvendelig klubbhus. Det

er lagt frem flere forslag, og arkitektbyrået Østre linje arkitekter har tegnet skisser. I 2006 ble spørsmålet igjen tatt opp, og det arbeides fortsatt med saken. Fremdriften er dog ikke den største.

 

Lysløypa

I slutten av 60-tallet var skiinteressen stor, og på årsmøtet 1969 tok skigruppa opp hvordan laget ville stille seg til egen lysløype. Reaksjonen var positiv, men som det heter: Idrettsplassen var nettopp lagt om til gressbane, og økonomisk kunne en ikke gå inn for det nå, men så snart det var mulig, skulle lysløype bygges.

  1. august 1970 ble det avholdt ekstraordinært årsmøte for å drøfte lysløype. En komite bestående av Nils Ole Solberg, Håkon Vollebekk og Odd Lundeby hadde funnet frem til to alternativer hos grunneiere som var villige til å stille grunn til disposisjon.

 

  1. Nordbyåsen hos Johannes Karlsen
  2. Svenneby hos Johan Løken

 

Årsmøtet kom frem til at Svenneby var best egnet. Terrenget var lett kupert, og vi skulle satse på kabel-løype og ikke faste armaturer. Kostnadsoverslag var ca. 20 000, hvorav vi søkte og fikk 5 000,- av Eidsberg Kommune.

Det ble valgt en komite som skulle realisere planene og valgt ble: Roy Vollebekk, Håkon Vollebekk, Rolf Herland, Arne Vikeby, Johan Løken og skigruppa. Arbeidet gikk raskt og løypa var klar til bruk vinteren 1971, men det kom lite snø. I de nærmeste sesonger var det lite snø og løypa ble ikke meget brukt. I 1975 var det igjen brukbare snøforhold, og det var opptil 80 deltagere i lysløyperennene.

På halvårsmøtet i april 1976 var lysløypa igjen oppe til behandling. Traseen hadde vist seg ugunstig med hensyn til snøforholdene. Styret i laget og styret i skigruppa skulle se på nye alternativer, og kabel-løypa skulle demonteres. Komiteen ble stående ved Nordskogen – hvor brukseier Haneborg var villig til å inngå kontrakt om grunn. Her ble det i løpet av høsten -76 bygd en 1800 m lang lysløype med faste armaturer. Brukseier Haneborg foretok åpning den 30.12.76. Kostnadsoverslag var 69 190,-. Vi fikk tilskudd fra STUI på 18 000,- og fra Eidsberg Kommune på 12 000,-. Aktiviteten i løypa ble meget stor.

Mange tilreisende fra andre deler av kommunen og andre bygder kom hit, og Hærland fikk mange lovord for sin fine lysløype.

Den store aktiviteten aktualiserte et ønske om forlengelse av løypa, som var noe kort. Allerede på årsmøtet 1978 fikk skigruppa fullmakt til å arbeide videre med en utvidelse. Aktuelle grunneiere ble kontaktet og alle var positive. Utvidelsen ble på ca. 2 OOO m og samlet lysløype ble ca. 3 800m. Samlet ligger nå lysløypa i en 8 talls sløyfe.

Utvidelsen ble kostnadsberegnet til 117 000,-. Tilskudd fra STUI ble 39 000,- og fra Eidsberg kommune 35 000,-.

Høsten 1979 ble utvidelsen gjort ferdig og samlet lysløype ble brukt vinteren 1980. Høsten 1982 ryddet skigruppa en 5km trase som kunne brukes til blant annet kretsrenn. Idrettslaget kom nå også i kontakt med Røde Kors som eide Myrås gjennom Maren A Myhres minnefond. Slik det er nevnt tidligere i beretningen, var idrettslaget lenge i kontakt med Røde Kors om kjøp av Myrås. Selv om det viste seg lite aktuelt å kjøpe stedet for anleggelse av ny fotballbane, var dette fortsatt svært aktuelt for skigruppa. Man ønsket seg en varmestue, og kanskje på sikt dusj og toalett. Da forhandlingene om fotballbane strandet i 1990 fortsatte idrettslaget arbeidet med kjøp av Myrås. Ole Vister, Leif Hammersborg og Ole Fundingsrud ledet arbeidet. Løsningen skulle vise seg å være å skille ut eiendommen. I 1991 ble dette gjort, og den nye prisen viste seg overkommelig. Underveis hadde man sikret seg rettigheter til å få parkere i et gammelt grustak på stedet. I 1992 var kjøpet av Myrås endelig i orden, og lysløypa ble igjen utvidet, da jordet på Myrås ble sådd til. Anleggskomiteen gjør stadige forbedringer i løypa, kjører på bark og grøfter. Det trengs i dag svært lite snø før det er skiføre. Nordskog området har vist seg å være et riktig «snøhøl», og det har her vært fine forhold, når ingen skulle tro at det var skiføre i det hele tatt.

 

Håndballen ved skolen

Da den nye skolen sto ferdig, fikk styret i idrettslaget komme med i planleggingen av uteanlegget ved skolen.

Dette resulterte i at skolen fikk utvide sin tomt i skogen vest for skolen i stedet for å legge uteanlegget syd for skolen på dyrket mark. En fikk dermed plass til en håndballbane med godkjente mål, noe det ikke var plass til i det opprinnelige forslaget. Banen ble asfaltert og tatt i bruk våren 1969. Banen har vært nyttig både til trening for idrettslaget og for elevene ved skolen. De senere år er det bygget en fotballøkke på deler av banen, slik at den nå ikke lenger fremstår som fullverdig håndballbane.

 

Bygdekampen

De senere år har det blitt arrangert bygdekamp i regi av hovedstyret. Ideen er i utgangspunktet gammel, da det både til 55-års, 60-års og 65-års jubileene har blitt arrangert grendestafetter. Bygdekampen er et populært innslag med edel kappestrid grendene imellom. Prestisjen i en seier her overgår det meste av hva idretten kan by på. At alle generasjoner deltar, bidrar til at dette er et hyggelig familiearrangement.

 

Fane

I 1984 fant man ut at idrettslaget trengte en fane. Flere forslag ble lagt frem, og Aud L. Berge, Ellen Degne og Gerd Lundeby påtok seg arbeidet m d å utføre arbeidet. Fanen ble ferdig til 17.mai 1987, og har i ettertiden vært båret i mangt et borgertog i Mysen.

 

Idrettsmerket

Mange medlemmer av idrett laget bar opp gjennom åren tatt idrettsmerket. Spesielt populært var det·på 70- og 80-tallet da over 20 personer deltok enkelte år. Interessen har vært dalende de siste ti årene og nå er det kun et fåtall personer som tar idrettsmerket i Hærland IL. Håkon Vollebekk var i mange år drivkraften bak idrettsmerkeprøvene i idrettslaget. Det finnes dessverre ingen fullstendig oversikt over hvilke hedersbevisninger idrettslagets medlemmer har gjort seg fortjent til etter å ha tatt idrettsmerket over flere år.

 

Bragdmerker

Bragdmerker ble første gang delt ut i 1983, i forbindelse med idrettslagets 50 års-jubileum. Et bragdmerke skal fortrinnsvis deles ut til et aktivt medlem over 17 som har ydet fremragende prestasjoner i en eller flere idrettsgrener. Det skulle også deles ut bragdmerker til ikke aktive innen klubben, som ha utført prisverdig arbeid over et lengre tidsrom. Nytt bragdmerke av en høyere valør, kan først deles ut til en utøver 5 å r etter det forrige. Den første komiten bestod av:

 

Grethe Nordby 1 år, Rolf Herland 2 år,  Odd Lundeby 3 år, Thorer Skaarer 4 år og

Harry Hammersborg 5 år

 

Deretter har den personen som går ut av komiteen valgt et nytt medlem, som så sitter i 5 år.

Det første året ble det delt ut 21bronsemerker, 9 sølvmerker og 8 gullmerker.

 

Senere har det blitt delt ut nye bragdmerker hvert år, bortsett fra i årene 1984 og 1989. Totalt har det blitt delt ut nesten 400 bragd merker gjennom de 25 årene komiteen har eksistert, i all hovedsak etter anbefaling fra gruppelederen eller hovedstyret. Det er delt ut hele 54 gullmerker og 9 æresmedlemskap. Kretsmesterskap og opprykk,

er typiske eksempler på prestasjoner om har kvalifisert til merke. Antall utdelte merker, tyder på et aktivt idrettslag, med dyktige utøvere og engasjerte støttespiIlere.

 

Arne Berges minnefond

Ame Berge gikk bort 22.06.1991. Han var en ildsjel i idrettslaget gjennom  en mannsalder med særlig tilknytning til fotball. Ved hans begravelse ønsket familien en gave til opprettelse av et minnefond. Fondets størrelse er kr. 30.300,- og det er fondets renter som kan deles ut hvert år.

 

I fondets statuetter står det at kandidater er medlemmer av Hærland IL og øvrige idrettslag i Eidsberg og Marker. Kandidater må være eldre enn 16 år eller fylle 16 år i kalenderåret og ha vist positiv holdning og stor innsatsvilje i sin idrett – aktivt og eller administrativt – samt vist god opptreden til gavn for idretten.

 

Arne Berges minnefond er delt ut fem ganger:

1993    Jostein Jensen            Hærland IL

1994    Kjell Ulfsby                  Hærland IL

1996    Bjørnulf Berger           Mysen IF

1999    Vibeke Skofterud        Slitu IF

2005    Reidar-Otto Andersen Hærland IL

 

Æresmedlemmer

Den høyeste utmerkelsen i Hærland idrettslag er æresmedlemskap. Æresmedlemskap tildeles den om har gjort en ærlig stor innsats for klubben. 9 medlemmer har hittil blitt hedret med denne utmerkelsen. Disse er:

 

1953    Ole Gundersen

1983    Ole Fjellengen

1988    Ole Fundingsrud og Jan Solberg

1990    Arne Berge

1994    Asbjørn Rakkestad

1996    Kjell Ulfsby

1997    Thor Gundersen

2001    Aud Berge Andersen

2008    Per Otto Andersen

2016    Tore Ingar Engen

2016    Ingar Gundersen

2017    Jon Inge Solberg